Hun får unna alle dagens gjøremål før arbeidsdagen er slutt, men har glemt hva det var hun likte med arbeidet.

Kine ser på klokken. Bare tre timer igjen. Blir greit å komme hjem etter nok en arbeidsdag i resepsjonen hos Furua.

Hun sier stort sett det samme til alle som henvender seg i skranken. «Hei!» «Hvem skal du besøke?» «Fyll inn skjemaet!» «Han kommer vel snart.» Hun gjør dagene like. Monotone. Som i robotens ånd.

Forrige uke fikk de vikar. Ei sånn ei med godt humør. Hun får ikke unna like mange som Kine, men allikevel er det som om alle flokker seg rundt henne. De ler og småprater.

Kine liker dette sånn passe. Hun fornemmer noe trist når hun tenker på det. Hun lurer på hvor hennes egen glede er blitt av.

Sjefen på kundeservice jobber alltid etter en vektet liste over dagens oppgaver. Etter å være ferdig med første oppgave huker hun av den ene etter den andre. Kine har latt seg inspirere av metoden. Det som teller, er å få huket av på listen.

Vikaren derimot bruker en annen metode. Hun bruker den listen som gir rom for liv og røre.

Fem på fire huker Kine av den siste oppgaven på dagens liste.

Endelig.

På tide å komme seg hjem.

Hakk i plata

Det er hakk i plata på hjemmefronten også. Rillene er dype og vanskelig å komme seg ut av. På trikketuren hjem tenker hun på sitt neste prosjekt. Hun tenker på treningen. Hun snurrer sin egen film. På samme plass står hun, litt til venstre for søylen. Hun liker imidlertid å ha den samme treneren. Da vet hun hva hun skal gjøre.

«Men liker hun sine andre repetisjoner?»

«Som grøten hver lørdag?» Hun fortsetter sin egen tankerekke:

«Kveldens gullrekke?» Det skumleste er vel snakket mellom henne og Ole. Alltid om de samme gamle ting, barn og jobb. Alt er likt. «Er hun blitt en kopi av ei mekanisk trekkoppmus?»

Tenk hvilke tanker en spill levende vikar kan føre til!

Reglene må følges

Autopiloten får gjort unna dagens gjøremål. Hun holder seg innenfor normen. Hun følger reglene. Hun spør seg sjelden om det er på tide å forandre på noe. Hvordan ting gjøres er ikke vesentlig.

Hun er god til å trykke på start- og stopp knappen. Det er jo nettopp det som er drivkraften til autopiloten. Mens andre «piloter» nyter utfordringen med hvordan de skal møte dagens vær og vind.

Stien er sikker

Autopiloten liker ikke tanken på å forandre på noe. Om det er ideer, meninger, kunnskap eller i det å forholde seg til ulike oppgaver. Det og ikke å vite hvordan ting skal gjøres er uholdbart.

Hun liker ikke å gå utenfor sine tilmålte og opptråkkede sti. Et stort repertoar av følelser, drømmer og tanker får derfor sjelden anledning til å komme frem.

Hun vet hva hun mestrer og ser lite vits i å la seg utfordre til nye høyder.

Deg som autopilot

På hvilken måte viser autopiloten seg hos deg? Definer det, da blir det enklere å si den opp! Du får et rikere liv med å være mer til stede i det du gjør. Beskytter du deg mot livet?

Andre i rollen

Snakk om tilstedeværelse, om hvor viktig det er for prosjektet, deg og kollegene.

En autopilot skjuler mye av sitt egentlig jeg. Hun dekker over lysten på noe spennende. Å lære noe nytt krever bare tid. Det blir fort trøbbel i det noe mekaniske livet. Hun er ikke tilstedeværende. Hun er på et vis bortenfor seg selv.

NB!

For deg som kjenner igjen dette, så er det mye å hente på å slå av autopiloten.

Gå heller for deltagelse i ditt eget liv!

Les om de andre personlighetene som jobber på Furua AS

FOTO: JENNY JORDAHL
Se artikkelen på aftenposten.no